Barn og unge

Camilla Myhre og Caroline Wahlström Nesse i en KROM workshop i januar 2012. foto: Jorunn Kjersem Hildre

Grunnleggerne av og lederne for Rom for Dans, Camilla Myhre og Caroline Wahlstrøm Nesse har lang fartstid sammen. De har fulgt hverandre gjennom utdanning og videre som dansekunstnere i mange ulike kunstprosjekter de siste tyve årene.

Allerede i 1989 skrev Myhre og Nesse hovedoppgave ved Statens Balletthøgskole om barn og kreativ dans, og gjorde også den gang en spørreundersøkelse i alle Oslo-skolene omkring danseundervisning i skolen. Undersøkelsen konkluderte med at den utforskende og prosessorienterte inngangen til dans og bevegelse nærmest ikke eksisterer for barn. Prosjektet ble i sin tid støttet av Statens Balletthøgskole og Skolesjefen i Oslo.

Rom for Dans driver flere dansekunstprosjekter for barn i ulike aldre.

Interessen for dans øker stadig, men dette gjelder for det meste danseteknikker som vektlegger opptrening av spesifikke ferdigheter og som baserer seg på sterke idealer. Man ser ofte at barn og unge har lite tillit til egne erfaringer og uttrykk, eller mot til å initiere og stå i et eget kunstprosjekt. I skolen, men også i samfunnet forøvrig, blir barn og unge stadig oppmuntret til å forbedre seg selv, oppnå resultater. Mye av arbeidet som gjøres ved Rom for Dans handler om å frigjøre seg fra slike ytre krav, innlærte mønstre og vedtatte sannheter.

Les om arbeidet med barn og unge her og om våre forestillinger som involverer barn og unge. Her kan du lese artikkelen Stor liten, hvor Camilla og Caroline skriver om arbeidet med barn i dansekunstneriske prosesser. Artikkelen kommer på trykk i bladet Ride Ranke. Tidligere publiserte artikler kan du lese her: Å møte barn i dansekunstneriske prosesser som stod på trykk i Tidsskrift for Dans i uddannelse (2009). og Fraskyv – metode og verktøy i dansekunstneriske prosessersom stod på trykk i Nordic Journal of Dance: Practice, Education and Research” (2010). I artikkelen Sett, hørt og tatt på alvor skriver Melanie Fieldseth om arbeidet med forestillingen Absolutt virkelig, som var en del av prosjekt Isadora. 

Ved å arbeide prosessorientert og kunstnerisk med barn og unge henter en frem deres egne interesser, holdninger, tanker og uttrykk. Å ta barn og unge på alvor og å ta deres tilstedeværelse på alvor, vil si å tillate kaos og akseptere at “veien blir til mens en går”. Vi mener at konsekvensene av slikt arbeid er enorme. Barn og unge vil kunne utvikle selvstendighet, bevissthet, evnen til å ta egne valg, samt å begrunne de. De vil kunne finne og forstå sitt eget dynamiske ståsted og jobbe ut fra dette. De får verktøy for kommunikasjon og veiledning. De vil bli tatt på alvor, og dermed kan de ta andre på alvor. De vil kunne akseptere og verdsette både egen og andres kropp, uttrykk og individualitet.

Del denne