Oppsal og Vetland 2014

av Jorunn Kjersem Hildre, 30/03/2013

VETLAND 1 web

foto: Jorunn Kjersem Hildre

Caroline Wahlström Nesse og Camilla Myhre gjør et nytt KROM-prosjekt på Vetland og Oppsal tvillingskoler.

Vetland og Oppsal har hørende og hørselshemmede barn under samme tak, med utfordringer omkring kommunikasjon og samhandling på tvers av språkkoder. Skolen er for andre år på rad tildelt SKUP-midler og har engasjert Caroline og Camilla i et nytt kunstprosjekt basert på KROM – kropp i rom. Skolens mål med prosjektet er formulert slik: Ved å ta i bruk ulike kommunikasjonsformer, skal vi bli supergode på å inkludere hverandre.

Hodelykter web

Jeg snakket med Caroline og Camilla om deres første møte med barna. Og om forestillingsprosjektet, som denne gangen blir bygd rundt møter, mellom barna, men også mellom barna og publikum.

Vi jobber med det å se hverandre, ta kontakt, inkludere hverandre og hvordan kommunisere på ulike måter, forteller Camilla.

På forestillingen kommer barna blant annet til å danse i mellomrommene mellom publikum. Og kanskje vil noen blant publikum oppleve å få litt ekstra oppmerksomhet. Eller kanskje en hyggelig kommentar fra et av barna, som har noen små hemmeligheter gjemt i lommene.

Vi hadde vår første økt i klasserommet i dag (4. februar 2014). Vi møtte 15 barn, som til tross for at de ikke kjente hverandre så godt fra før, samarbeidet veldig bra! De var helt med fra første stund. De krøp, rullet, slanget, satt, strakk seg, falt, var under, over. Det var masse bevegelse, og flotte uttrykk. Veldig inspirerende! forteller Caroline.

I dette prosjektet utforsker Caroline og Camilla det å bruke minst mulig ord, og heller gå rett på med bevegelse i rommet. Kanskje kan det bidra til en samhandling og kommunikasjon uten ord, der hele kroppen kan uttrykke seg.

I forrige prosjekt opplevde vi at å snakke gjennom en tolk var både vanskelig og uvant. Når vi måtte henvende oss til en tredjeperson, ble jo fokuset flyttet vekk fra samtalepartneren. Vi ble stående og se på tolken i stedet for den vi prøvde å kommunisere med. Vi kjente at vi kom litt til kort, det var som om vi manglet språk. Men det er jo egentlig bare tull. Det er jo masse språk i kroppene våre, også utenom det verbale eller tegnspråket. Det er dette språket vi skal ta i bruk enda mer, og lære de unge å stole mer på, sier Camilla til slutt.

Resultatet av første økt var dyp konsentrasjon og lite skravling. Alle var med som likeverdige. Og de to tolkene som var tilstede ble nesten arbeidsledige.

Se foto fra vårt første besøk på Oppsal/Vetland her.

 

Del denne