KROM: En himmel full av stjerner / SKUP (2013)

Hodelykter webEn forestilling av og med Caroline Wahlström Nesse, Camilla Myhre og 90 barn fra Vetland og Oppsal tvillingskoler, med premiere 21.mars 2013.

Vetland og Oppsal tvillingskoler har hørende og hørselshemmede barn under samme tak, med utfordringer omkring kommunikasjon og samhandling på tvers av språkkoder. Vetland og Oppsals mål for prosjektet var å bidra til mer dialog, lek og samhandling mellom barna på skolene.

SKUP er skoleutviklingsprosjekter under Den Kulturelle Skolesekken, der skolene selv får definere egne kunst- og kulturprosjekter.
Rom for Dans ble i 2013 invitert til Vetland-Oppsal under deres SKUP-prosjekt for å delta med KROM.

Rom for Dans ville med prosjektet utforske hvordan kunst kan bidra til en ny type kommunikasjon og samhandling på tvers av språk og uttrykk. Vi mener at det å få jobbe skapende med kroppen, forstå kroppen og uttrykke seg bevisst med hele seg, i rommet og i møte med andre mennesker, er noe alle kan gjøre. Slik vi ser det, har alle mennesker et individuelt ekspressivt uttrykk, noe som er typisk bare for den enkelte. Ved å gjøre barna bevisst på egne utrykk, og ta dem med i et skapende arbeid, er målet å gi opplevelser der eget uttrykk har verdi, der forskjelligheter har verdi og der barnet får oppleve å delta i kunst som kan kommunisere til flere.

Identitet, kropp, og relasjoner i rom ble først tematisert sammen med barna i klasserommet, og så vist som en forestilling for 400 publikummere bestående av familie og venner. Forestillingen fungerte som en iscenesettelse av prosessen. Barna fikk være tilstede med akkurat det som oppstod der og da.

Også i dette prosjektet var teipen et sentralt virkemiddel. Maskeringsteipen ble brukt både til å lage rom i rommet, lage en ramme til egen dans og å lage en kroppsskulptur; et selvportrett.

Når barna under forestillingen teipet hele det store rommet fikk publikum et innblikk i barnas samarbeid og lek, konsentrasjon, energi og samhandling.

Alle skulpturene som var laget på forhånd, ble så hengt på lange remser av lerret og heist opp mot taket som en installasjon og scenografi. Barna beveget seg over, under, igjennom, og hadde en egen bevegelsessekvens som de kunne plassere på ulike steder i rommet.

Publikum fikk så, sammen med barna, oppleve et utdrag fra forestillingen Bæ:re som ble vist i Grünerhallen april 2012, der Sebastian Tjørstad og Nasser Mhendes danset. Prosjektet ble avsluttet med en dialog mellom barn og voksne utøvere med refleksjoner og innspill på spørsmålet ”hva kan kropp være?”.

Lærerne fortalte etter prosjektet at de kunne se at barna henvender seg til hverandre på en annen måte, med mer respekt, og mindre knuffing i garderobene og i skolegården. Også foreldrenes tilbakemelding var overveldende. Det er et tydelig savn etter denne type prosjekter i skolen i dag.

 

 

 

Del denne