Mari B Vinjar
Mari har for tiden permisjon fra Rom for Dans

Den kunstfaglige kompetansen i prosjekt Isadora har et relasjonelt utgangspunkt og bygger på møte. Det betyr at dansekunstnerens og barnet/ungdommens kompetanse og kunnskap alltid vil være gjensidig avhengig av hverandre og hele tiden i bevegelse gjennom utforsking. Det å ta valg i kunstnerisk forstand baseres på dialog. Særlig viktig for dansekunstneren er det at både de og barna/ungdommen må kunne gi seg hen til det de gjør og like det. Dansekunstnerens kompetanse kommer først og fremst til uttrykk ved at de beveger seg sammen med barna/ungdommen. Gjennom samvær og deltagelse på gulvet får dansekunstneren samtidig overblikk. Slik sett skapes det gjennom dette tilfang av  mønstre, bilder, rom og temaer som gis finner kunstnerisk verdi gjennom videre bearbeidelse og finsliping. Her kommer dansekunstnerens faglige ståsted fram ved at de ut fra sine vurderinger avgjør hvordan arbeidet kan egne seg for å kommunisere med et større publikum.

Dermed blir det både dans med barn og unge, men i den hensikt å kommunisere med alle.

Prosjekt Isadora tar sitt utgangspunkt i at barna, ungdommen og de voksne forstås som utrykkende og erfarende subjekter, som bringer med seg sine historie og individualitet til denne spesifikke og kulturelle kontekst. At erfaringer og uttrykk barna/ ungdommen allerede gjør og har gis betydning og dansekunstneren interesserer seg for dette aspektet ved å skape dans. Ved å relatere seg til at utøverne allerede har bevegelser med intensjon og mening (ikke abstrakte og uttenkte), som uttrykker deres måte å være i verden. Det tas også hensyn til at både barn, ungdommen og voksne (de voksne mer enn barna, og de minste barna mindre enn de større) i ulik grad også har mer ferdiglagde bilder eller oppfatninger av hva dans er. Disse forestillingene brukes, og gjennom å bruke dem endres, brytes og utvikles dansen. Kopiering eller etterstrebelse av ferdige bilder et ikke et mål i Prosjekt Isadora, men vi bruker kulturens tilgjenglige bilder til brytning, utforskning og refleksjon. Kulturens bilder av dans inngår alltid i den enkeltes erfaring, og den enkelte får selv mulighet til å finne ut av hvordan de vil danse uten å bli presset inn i en form.  I Prosjekt Isadora gis barn og voksne et tilbud der de kan utforske sin ekspressive, perseptuelle kinestetiske/taktile følsomhet sammen med andre i fellesskap. Ved å  stimulere til å sette sin egenartethet i dansen inn i en slik sammenheng med andre barn og kunstnere i Prosjekt Isadora, så skapes nettopp kunstneriske uttrykk, fordi kunst i denne sammenhengen handler om å sette sine bevegelser på spill, risikere å ikke vite (ikke ha svar på forhånd og stole på prosessen med å være utforskende på gulvet sammen). Det betyr å benytte seg av den årelange tradisjonen med å se kunst som en erkjennelsesvei, som er forskjellig fra å se kunst som en vei til berømmelse og anerkjennelse.  Dans skal oppleves på og i kroppen, både av den som danser og av publikum.

Vi mennesker befinner oss i et paradoks gjennom å være både seende og synlige, vi kan berøre og bli berørt, vi er tilstede og kan reflektere over det, og videre reflektere over refleksjonen. Vi kommer ikke utenfor dette paradokset, men kan hvis det gis plass nettopp undersøke og bevege oss innenfor disse paradoksene og være undersøkende og undrende og la vår søken etter erfaring med dans omfavnes av paradokset. Ved det singulære perspektiv som den levde kroppen gir, er det alltid noe som glipper unna vår forståelse. Dette er samtidig det som gjør det å danse til en levende og uferdig erfaring, og det er ut fra denne forståelsen at ISADORA er et enestående prosjekt i norsk sammenheng

Rom for Dans er et kunst- og kompetansesenter for dans og bevegelse. Rom for Dans rommer både produksjon og visning av danse- og bevegelseskunst. På Rom for Dans møtes barn, unge og voksne – både profesjonelle og amatører. Rom for Dans er også et forskningssted for danse- og bevegelseskunst.

Skolen for samtidsdans holder til i lokalene til Rom for Dans og er en viktig del av kompetansesenteret. Her forskes det fra rektorteamet sin side både på nye metoder for formidling og nye måter å forstå kropp og bevegelse i relasjon til rom.

PRODA i Oslo holder også til i Rom for Dans sine lokaler og tilbyr gratis daglig trening til profesjonelle dansere.

Caroline Wahlstrøm Nesse og Camilla Myhre har lang fartstid sammen. De har i 20 år fulgt hverandre gjennom utdanning og videre som dansere, koreografer og koreografassistenter i ulike type kunstprosjekter og i samarbeid med de fremste innen dansekunst i Norge, med forestillinger og turneer i inn og utland. I tillegg har de mange års erfaring som undervisere og veiledere ved bla. Kunsthøyskolen i Oslo, (ballett og teater) Den Norske balletthøyskolen, Figurteaterakademiet i Fredrikstad, Skolen for Samtidsdans, Dans i Skolen, Norsk Kulturskoleråd m.fl.

Caroline Wahlstrøm Nesse og Camilla Myhre har gjennom eget kunstnerisk arbeide reflektert over forskjellige måter å tilnærme seg og tydeliggjøre den kunstneriske prosessen, utfordre dansekunstnerens rolle og utforske hva et dansekunstnerisk uttrykk kan være. De har  gjennom over 20 år som utøvende dansekunstnere jobbet med å bevisstgjøre hvordan vi kommuniserer rundt dans og en kunstnerisk prosess og opparbeidet metoder for veiledning og samtaler. Caroline Wahlstrøm Nesse og Camilla Myhre er opptatt av møter;  møter mellom utøver – koreograf, møter mellom dansekunstner – dansekunstner, møter mellom kunstner – barn, møter med publikum, møter mellom veileder – kunststudent osv.

Deres arbeid sammen er basert på en prosessorientert og utforskende holdning til dansekunsten. Målet er å hele tiden å ha en åpen holdning til hva dans kan være.

Caroline Wahlstrøm Nesse og Camilla Myhre har lang fartstid sammen. De har i 20 år fulgt hverandre gjennom utdanning og videre som dansere, koreografer og koreografassistenter i ulike type kunstprosjekter og i samarbeid med de fremste innen dansekunst i Norge, med forestillinger og turneer i inn og utland. I tillegg har de mange års erfaring som undervisere og veiledere ved bla. Kunsthøyskolen i Oslo, (ballett og teater) Den Norske balletthøyskolen, Figurteaterakademiet i Fredrikstad, Skolen for Samtidsdans, Dans i Skolen, Norsk Kulturskoleråd m.fl.

Caroline Wahlstrøm Nesse og Camilla Myhre har gjennom eget kunstnerisk arbeide reflektert over forskjellige måter å tilnærme seg og tydeliggjøre den kunstneriske prosessen, utfordre dansekunstnerens rolle og utforske hva et dansekunstnerisk uttrykk kan være. De har  gjennom over 20 år som utøvende dansekunstnere jobbet med å bevisstgjøre hvordan vi kommuniserer rundt dans og en kunstnerisk prosess og opparbeidet metoder for veiledning og samtaler. Caroline Wahlstrøm Nesse og Camilla Myhre er opptatt av møter;  møter mellom utøver – koreograf, møter mellom dansekunstner – dansekunstner, møter mellom kunstner – barn, møter med publikum, møter mellom veileder – kunststudent osv.

Deres arbeid sammen er basert på en prosessorientert og utforskende holdning til dansekunsten. Målet er å hele tiden å ha en åpen holdning til hva dans kan være.

Ina Coll Kjølmoen er Prosjektleder for KROM – Kropp i rom og undervisningsvikar ved kveldsskolen på Rom for Dans. Ina er utdannet ved Skolen for Samtidsdans, tre år fra medisinstudiet ved NTNU og et år ved danselinjen på Sunnhordland folkehøgskole. Ina er en av stabmedlemmene i Landing DA og har vært aktiv i Landings prosjekter siden oppstarten i 2005; både administrativt og kunstnerisk. Ina har siden høsten 2005 undervist barn i samtidsdans ved Rom for Dans, holdt diverse workshops for voksne og vært utøver og kunstnerisk medansvarlig i Prosjekt ISADORA 2006 og 2007.

Hun er en del av trioen Nummen Safari som produserte forestillingen “Hvis tankene mine hadde vinger” under Landing2006: Frogner. Til Landing08 St.Olavs Hospital//Trondheim lagde hun dansefilmen “Duo for tre” sammen med dansekunstner Anna Carlström og videokunstner Mads Hornsletten. Nummen Safari har tidigere produsert forestillingen “To, en” (mai 2005).

E-post: krom(at)romfordans.no
Telefon: 974 32 393

Venke Marie Sortland – studiekoordinator ved Skolen for Samtidsdans
Født 14.08.82, jobber som frilands dansekunstner med base i Oslo. Hun har sin kunstneriske utdannelse fra Skolen for Samtidsdans i Oslo (www.samtidsdans.no), fra 2002 – 2005. I 2008 var hun innehaver av det internasjonale skolarshipet DanceWEB Europe (www.dancewebeurope.com).

Venke har jobbet som utøver for flere norske koreografer; Prosjekt Isadora/Caroline Whalstrøm Nesse og Camilla Myhre, Impure Company/Hooman Sharifi, Wee Company/Francesco Skavetta. Hun har også jobbet som utøver for den tyske koreografen Jana Unmüssig, og vil etter planen jobbe for den østerriske koreografen Philipp Gehmacher i april / mai 2009.

Venke jobber også med egne prosjekter, og er involvert i flere samarbeid; i en trio med dansekunstner Pernille Holden og muskier Jo Berger Myhre, og i gruppen Nummen Safari. Venke har siden etableringen I 2005 vært aktivt involvert i konstellasjonen Landing DA (www.landing.no) som produserer stedspesifikke danskeunstprosjekter, og hun er med i det internasjonale dansenettverket ”Embassy of”.

Venke har også jobbet som underviser i en rekke sammenhenger, blant annet ved Rom for Dans, Skolen for Samtidsdans og Høyskolen i Nord Trøndelag, som trener for Norges Snowboarforbund, og på ungdomsskoler i forbindelse med prosjektet JAM! (adbusters norge / nasjonalmuseet for kunst).

Guro Anna Guro Anna har utdannelse fra Danseteaterlinien ved Den Rytmiske Daghøjskole i København og Skolen for Samtidsdans i Oslo. Hun arbeider frilans som dansekunstner og har siden 2005 undervist fast på kveldsskolen ved Rom for Dans. Som dansekunstner gjør Guro Anna egne produksjoner, danser i andres prosjekter og har bred erfaring med undervisning i dans og bevegelse. Hun har blant annet holdt kurs i bevegelse for barn ved Habititeringstjenesten i Fredrikstad, som ledd i et forskningsprosjekt ledet av stipendiat Wenche Bjorbækmo og professor Gunn Engelsrud ved Universitetet i Oslo. Hun har gitt workshops ved Institutt for sykepleievitenskap og helsefag ved Universitetet i Oslo, ved Norges Idrettshøyskole og på ungdomsskoler som en del av prosjektet JAM!, et samarbeid mellom Ad Busters Norge og Riksutstillinger. Guro Anna har også veiledet studenter ved Skolen for Samtidsdans i flere ulike prosjekter og arbeidet som dramalærer i Sauherad Kulturskole. For øyeblikket er hun igang med profesjonsstudiet i psykologi ved UiO.

2006

Dette året ble det produsert fire prosjekter. Her finner du  informasjon om hver produksjon, bilder og videoklipp som viser opptak fra prøveperioden og den ferdige forestillingen. Cristel Thingbø har gjort videoopptakene fra forestillingene.

HårReisene

Helt Grønn

Guttur

Hverdagssafari

PROSJEKT ISADORA er et 3-årig dansekunstnerisk utviklingsarbeid for barn og unge fra 4 -16 år og profesjonelle utøvere. Prosjektet fikk økonomisk støtte første gang i 2005, og hadde sitt første prosjektår i 2006. Prosjektet er et kunstprosjekt, hvor arbeidene ender i profesjonelle forestillinger.

Barn og unge utvikler små koreografier sammen med de voksne utøverne og alt materiale blir til slutt plassert og sidestilt på scenen i profesjonelle forestillinger.

Som kunstnere og koreografer er Wahlstrøm/Myhre opptatt av det umiddelbare, uslepne uttrykket, der den ekspressive kroppen taes på alvor. Det personlige, det nære og det nesten hverdagslige settes inn i en kompositorisk ramme og i en kontekst. Materialet kan virke tilfeldig, men ved nærmere iakttakelse ser man at deltakerne er besittere av en tilstedeværelse og bevissthet i de ulike møtene som oppstår, og at handlingene kan utspille seg på flere plan. Vekslingen mellom det poetiske vakre, det enkle hverdagslige og det dramatiske konfronterende er stikkord.

Tema for forestillingene springer ut fra møtet mellom utøverne og de oppgavene som settes i gang fra koreografenes side. Det koreografiske materialet utvikles gjennom et utforskende arbeid, ved hjelp av oppgaver, innspill, veiledning og dialog.
Dermed blir utøvernes egne historier og erfaringer en del av det uttrykket som kommer frem.

Wahlstrøm/Myhre ønsker i dette prosjektet å utforske hvordan de som dansekunstnere kan være med på å tydeliggjøre og ta på alvor barnets verden, og gjøre denne synlig gjennom dans. Prosjektet har som mål å gi barna og ungdommen plass i et samtidig uttrykk og ta dem på alvor som formidlere av dansekunst.

Gjennom et prosessorientert arbeid utforskes nye metoder for hvordan barn og unge kan skape og lære dans.
Wahlstrøm/Myhre ønsker gjennom prosjektet å øke forståelsen og dialogen rundt samtidsdans, samt gjøre samtidsdansen mer tilgjenglig for denne målgruppen.

Forprosjekt 05:

Høsten 2005 var et forprosjekt med 3 utøvere, alle gutter, i alderen 9 – 22 år.
Wahlstrøm/Myhre ønsket å prøve ut metodene i liten skala med barn og voksen, og arbeidet resulterte i en forestilling på ca 10 min. som ble vist under den offisielle åpningen av Rom for Dans desember 2005.

Første prosjektår 06:

Det første året startet arbeidet med å begynne å bevisstgjøre det individuelle ekspressive uttrykket
hos den enkelte utøver. Det ble jobbet aldersspesifikt, og utøverne var delt i mindre grupper.
Fokus lå på bevegelsen og utvikling av den enkelte utøvers ”egen dans”, samt på møtet mellom barna / ungdommen og den profesjonelle utøveren, både i prøvesitusjon og i den sceniske situasjonen.
4 ulike forestillinger hadde premiere mai 2006, og ble sett av 700 publikummere i scenerommet ved Rom for Dans.
Disse var: • Guttur • Hverdagssafari • HårReisene • Helt Grønn

Andre prosjektår 07:

Det andre året har hatt fokus på å videreføre første års arbeid med å bevisstgjøre eget uttrykk hos den enkelte utøver. Det personlige materialet har blitt tydeliggjort i kroppen og i rommet, og har blitt satt i klarere sammenheng med de andre danserne. Utøverne innehar redskaper for å løse kreative oppgaver på et individuelt plan og er i stand til å ta selvstendige valg. De har også jobbet med kontaktarbeid, og det personlige materialet har blitt tydelig relatert til de andre i rommet. Prosjektet bygger hele tiden videre på de erfaringene og den kompetansen som den enkelte har utviklet. Barn, ungdom og voksne går nå inn og møter hverandre som den mest naturlig ting i verden.

Utøverne har blitt presentert for metoder / oppgaver knyttet til objekter og bevegelse, lyd og bevegelse (stemme, sang, musikk etc) eller kostyme og bevegelse. De aldersinndelte gruppene ble beholdt i starten av dette prosjektsåret, frem til forestillingene i mai.

Fire forestillinger ble produsert med premiere i mai 2007.
Forestillingene, som hver er ca 30 minutter, ble spilt i scenerommet ved Rom for Dans og ble sett av til sammen 750 publikummere.
Disse var: • En titt inn i himmelen • På gjennomreise • Jeg er jeg og du er du • Öppna landskap

Utvikling og kartlegging:
Wahlstrøm / Myhre er denne høsten i gang med en større produksjon, i samarbeid med Engebråten ungdomsskole i Oslo.

Dette året har også hatt fokus på utvikling og kartlegging av metoder, med en lengre utforskningsperiode, flere større seminar, diverse workshops, intervjuer med de medvirkende, samt utvikling av skriftlige arbeider til en sluttrapport som skal publiseres i 2009.

Tidligere avholdte fagseminarer:
”Trenger vi økt kompetanse i arbeidet med barn, unge og dansekunst?” (Februar 2007)
Under seminaret ble utdrag av arbeider presentert, samt konkrete innblikk i hvordan en arbeidsøkt med barna kan arte seg. Ulike foredragsholdere presenterte ideer og tanker rundt arbeid med barn og dansekunst med innspill fra barn og foreldre.

Problemstillinger:
• Hva slags kompetanse kreves i slikt arbeid?
• Hva slags faglige rammer er nødvendige?
• Hva slags verdier formidles i danseundervisning i dag, f.eks. i forhold til kropp?
• Hvordan kommuniserer samtidsdansen med barn, unge, foreldre og et større publikum?
• Hva bidrar barn og unges kunstneriske uttykk med i en scenisk sammenheng, og hva kan vi lære av dette?

Tredje prosjektår:

Dette året er rom, relasjon til rom, relasjon til andre utøvere, og også forholdet til komplimenterende uttrykksformer som musikk og lyd, bruk av objekt / scenografi, samt hvordan vi relaterer oss til omverdenen, sentrale i arbeidet. I de to tidligere produksjonsfasene har vi jobbet med barna i ulike aldersinndelte grupper og har endt opp med fire forskjellige forestillinger pr år. Nå bringes alle utøverne inn i én stor produksjon hvor også relasjonene mellom ulike aldre blir tematisert. Forestillingen ABSOLUTT VIRKELIG hadde premiere torsdag 9. oktober 2008, og foregikk som en romferd hvor hele Rom for Dans ble brukt.

Sikkerhet, publisering på nett og barn.

Av hensyn til størst mulig sikkerhet og beskyttelse for alle deltagende barn i Prosjekt Isadora, har vi besluttet å ta ut alle navn. Med foreldrenes tillatelse har vi lagt ut bilder og videoklipp fra forestillinger og prøver i årene 2006 – 2008. Navn på voksne profesjonelle utøvere er beholdt.

Alle foto fra Prosjekt Isadora er tatt av Tom Sinding-Larsen.

Fra høsten 2010 starter Rom for Dans et nytt spennende kurs med fysisk teater. Her vil du få mulighet til å kombinere stemme, tekst og bevegelse. Maja Roel har utdanning og lang erfaring innen både teater og dans. Sammen med henne får hver og en være med på å utvikle og lage små bevegelses- og teaterkomposisjoner som vi viser for hverandre og for foreldre og kjente ved semesterslutt.

I kurset i fysisk teater vil vi bruke stemme, tekst og bevegelse for å lage små sceneuttrykk. Videre vil vi også jobbe med objekter og kostymer. Vi vil sammen bestemme tema som vi vil jobbe med og ulike rom som vi vil prøve ut som spillesteder.  Å ha det gøy og å finne sin egen måte å lage uttrykk på er et viktig fokus i dette kurset.

Torsdag 11. Februar samlet nettverket “Kunst i Barnehagen” seg til dialogseminar på Rom for Dans. Hovedtemaet for seminaret var hvordan man kan jobbe med dans og bevegelse hos barn.
Les mer »

En deltaker og kirkevant dansekunstner (Margrete Kvalbein) skrev i etter å ha sett “En titt inn i himmelen” følgende:

Vi sitter på pledd rundt en definert scene ved korets fot. Gult lys, spredte ballonger og et brunlig  dekkteppe venter på å komme i bruk. Så lyder sirkusaktig, lystig musikk, og vi opplever en gledesspekket prosesjon; opp midtgangen løper fire voksne og fire barn – med ballonger, latter og lette dansetrinn. Forestillingen er i gang!

En titt inn i himmelen ga oss virkelig poetiske møter mellom voksne og barn, mellom publikum, utøvere og den nye scene; kirkerommet. Forestillingen var en total sanseopplevelse for både de minste og de større publikummere; lekne, gjennomlevde bevegelser, sterke visuelle bilder med ballonger som meddansere, vakker kontakt danserne imellom – og musikk som lå godt i øret og ga nye dimensjoner til det som skjedde på teppet. Danserne tok også hele kor-området i bruk; fra kordør til alter. Og som publikum ble man invitert så tett, så tett på.

Det som allikevel slo en sterkest med forestillingen, var hvordan i og for seg enkle grep kunne utnytte rommet på en måte som virkelig gjorde opplevelsen til et ”løft”. At ballongene og barna kom opp i høyden (ved å klatre på/ løftes av de voksne,) ga liv til en del av rommet vi sjelden klare å skape liv i, og som i blant virker regelrett trykkende når en eller jobber med for eksempel dans i kirkerom. Den ”energilekkasjen” man ofte opplever i kirker som er store og har høyde under taket, ble her forvandlet til en opplevelse av utvidelse og lek. Måten teppet lå på, og publikums plassering myket opp det som kan oppleves som ”farlige” grenser i rommet og ga både plass til dansen og en fin intimitet for oss tilskuere.

Teologisk sett gir det god mening i seg selv å løfte fram barnas måte å bevege seg, oppleve og reflektere. For de av oss i publikum som har hørt Jesus-sitatet ”den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal ikke komme inn i det” – mange ganger, var denne forestillingen en fantastisk ”preken” – ikke minst fordi de lekende voksne, og deres samspill med barna tydeliggjør at det å framheve barna ikke alltid trenger å ta form av en slags ”se-så-søte-de-er”-framvisning.

Sjelden har man sett en så kunstnerisk godt gjennomført oppsetning med barn – og heller ikke noe som har fungert så godt som forestilling i kirkerom.

En fantastisk opplevelse for dem som tok seg en halvtimes pause fra lørdagens gjøremål og fant inn i Paulus. Og hadde man enda noe minutter til overs før storbyen trakk en ut, kunne man selv få sin egen titt inn i himmelen – i dans og lek med ballonger på teppet. Både barna og de voksne lot seg friste….

(Oslo): Prosjekt Isadora bygger barnas kunstneriske selvtillit og kunstforståelse; Absolutt virkelig viser det i praksis

AV MELANIE FIELDSETH

Et likeverdig møte mellom barn og ungdom og profesjonelle dansekunstnere; det er utgangspunktet for Prosjekt Isadora, et treårig kunstnerisk utviklingsarbeid initiert av dansepedagoger og –kunstnere Camilla Myhre og Caroline Wahlström Nesse. Isadora mottok prosjektstøtte fra Norsk kulturråd i perioden 2006-2008, og drives i samarbeid med Rom for Dans, en arena for dansekunst i Oslo som også ledes av Myhre og Wahlström Nesse. I løpet av prosjektperioden viste Isadora flere forestillinger, med Absolutt virkelig som den siste og mest omfattende.

Med Isadora ønsker prosjektlederne å gi barn og ungdom plass som medskapende utøvere og formidlere av dansekunst i en profesjonell sammenheng. Et slikt utgangspunkt innebærer et bestemt barnefaglig og kunstfaglig perspektiv som betrakter barn og ungdom som medskapende og deltakende på lik linje med de voksne dansekunstnerne. En uttalt del av prosjektet er å utforske og utvikle arbeidsmetoder for å jobbe medskapende med barn. Kunstneriske og pedagogiske formål forenes, og det er et risikofylt trekk ved Isadora. Det kan se ut til å falle mellom to stoler, eller to sett med krav, kriterier og hensyn. Men istedenfor å betrakte kunst og pedagogikk som i konflikt med hverandre, bør vi fokusere på hva foreningen av disse perspektivene bringer til et kunstnerisk utviklingsprosjekt, og hvordan et slikt sammensatt prosjekt fordrer en revurdering av våre forutsetninger.

Ungene eksponeres for samtidsorienterte danseuttrykk ved å være en del av en skapende prosess og jobbe mot en produksjon. I rammen av Isadora har samtidsorientert to betydninger. Den ene har med form å gjøre; Myhre og Wahlström Nesse jobber med improvisasjon, kunstneriske konsepter og ekspressivt kroppsspråk slik vi kjenner fra andre samtidige danseuttrykk. Den andre har med tiden å gjøre; de er opptatt av dansens relasjon til tiden den skapes i. Myhre og Wahlström Nesse sier de ønsker å ta barnas verden på alvor. Derfor vektlegger de improvisasjon, refleksjon og dialog i den skapende prosessen, og bruker det i utarbeidelsen av koreografien.

Prosessuell innsikt som barna oppnår i løpet av Isadora, er verdifullt i konteksten av samtidige dansetradisjoner. På samme måte som vi forstår den disiplinerte treningen og vokabular som tilhører den klassiske tradisjonen, er improvisasjon, refleksjon og prosessorienterte arbeidsmetoder er viktig del av arven fra postmoderne dans, og vektlegging av kroppsbeherskelse og fysisk ekspressivitet kan spores fra såkalt kreativ eller fri dans på begynnelsen av 1900-tallet og i utviklingen av moderne dans. Isadora gir barna en unik erfaring med kunstnerisk og pedagogisk verdi som i det lange løpet øker de deltakende barnas kunnskap om og evne til å forstå et større spekter av danseuttrykk.

Absolutt virkelig

I oktober 2008 ble Absolutt virkelig vist på Rom for Dans i Oslo. Barnas rolle i utforming av forestillingens tre erfaringsrom var tydelig, spesielt i forestillingens andre akt. I løpet av forestillingen og i tre ulike formspråk viser barna en komfortabel og konsentrert tilstedeværelse på scenen. Søvn eller å sove utgjør et tematisk og visuelt utgangspunkt for forestillingens første akt. Rommet er hvitt, puter og dyner ligger langs rommets omkrets. Tilskuerne sitter på gulvet omringet av danserne i stående sovestillinger. De våkner og begynner å røre på seg, fremdeles ved å holde seg langs veggene. Etter hvert begynner de en og en å skrelle seg vekk fra veggene og inn blant publikum. Uttrykket er abstrakt og ekspressivt. Danserne beveger seg målbevisst og selvsikkert. De ser tilskuerne i øyne, beveger seg tett opp til dem, tør å utfordre grensene mellom utøver og tilskuer uten å være påtrengende. Grenser respekteres, godt hjulpet av dansernes fokuserte nærvær. Denne akten viser utøvernes evne til å lese en romlig situasjon, forstå en desentralisert og romlig orientert – i motsetning til frontalt orientert –  koreografisk komposisjon og å kommunisere innenfor disse rammene.

Forestillingens andre akt er bygget rundt familiesituasjoner og menneskelige dramaer på en hverdagslig skala, spesielt dynamikken mellom foreldre og barn. Det er et utgangspunkt som er lett å forstå, og kommer av prosjektets premisser; å ta barnas verden på alvor og la det komme til uttrykk gjennom dans. Og fordi prosjektet omfatter barn og unge 4 – 16 år, er det følgelig et stort spenn av relasjoner vi ser på scenen. Også denne akten bruker en ikke-lineær dramaturgi med små episoder. Dette fragmenteres ytterlige ved å plassere unge musikere fra Barratt Dues Barneorkester på scenen. Igjen ser vi at Myhre og Wahlström Nesse har valgt en form som resonerer med samtidsorientert dans og et konsept som ivaretar alle utøverne.

Den tredje akten benytter et abstrakt og minimalistisk uttrykk, understreket av musikalske valg. Her er fokuset på interaksjon mellom utøverne. Barn og voksne jobber for det meste i par; vi ser mange løft og andre former for kontakt- og duettarbeid. De bruker rommets bredde framfor dybden. Forestillingen flyttes nærmere publikum samtidig som aktens frontale spillestil framheves.

Prosjekt Isadora forvalter et barnefaglig og kunstfaglig grunnsyn men Absolutt virkelig viser, forvalter prosjektet også et estetisk grunnsyn som verdsetter det uslepne uttrykket, en kvalitet av umiddelbarhet i kroppsspråket. Fordi det skal ivaretas har prosjektlederne henvendt seg til profesjonelle dansere og andre kunstnere som deler dette synet i tillegg til å forstå arbeidsmetoden som forutsetter et likeverdig møte med ungene.

Uansett om en betrakter Prosjekt Isadora fra et pedagogisk, barnefaglig eller kunstfaglig perspektiv, er premisset det samme: et likeverdig møte mellom barn og voksne. Dette er overordnet for hva Prosjekt Isadora kan være i praksis, og utgjør grunnlaget for hvordan vi forholder oss til prosjektet. Likeverdig behøver imidlertid ikke å bety like roller, men snarere at erfaringen, kunnskapen og egenskapene alle bringer til dette møtet, er like mye verdt og tas like mye på alvor.