Forestilling

Kjærlighet

Bilde fra en forestillingen Kjærlighet - 3 dansere - video projeksjon på scenen av solformørkelse

Kjærlighet er en danseforestilling i form av en iscenesatt forelesning for elever i videregående skole. Med 3 plattinger, 2 ramper, lys og videoprojeksjon forvandles skolen til en romstasjon

Her møter publikum en DJ som lytter etter rytmen mellom mennesker, en astronaut som vet hva det betyr å holde fast i noen på avstand, og en alien som undrer seg over hvorfor mennesker våger å bli sårbare uten garanti.

De sølvfargede kostymene, designet av Kjell Nordström fra Maskorama, videoprojeksjoner og mapping skaper et rom som befinner seg et sted mellom forelesningssal og verdensommet. Den suggererende musikken driver forestillingen videre og bygger seg opp mot en rave der lyd, lys og bevegelse fyller hele rommet.

Bilde av forestilling, astronaut er projeksert på veggen på video

Forestillingen tar utgangspunkt i utøvernes refleksjoner rundt begrepet Kjærlighet.

“Er det bare i det vakre og varme, eller kan kjærlighet befinne seg i det mørke, i det å savne noen, i det å være alene”


Vi analyserer dikt av Jan Erik Vold og Halldis Moren Vesaas, og lar litteraturen møte kropp og bevegelse. Diktanalyse blir en del av selve forestillingen – uten at publikum får én fasit på hva tekstene eller kjærligheten betyr.

Forestillingen er utviklet spesielt for ungdom og krever ingen forkunnskaper i dans eller scenekunst. Den kombinerer et tilgjengelig og lekent formspråk med spørsmål om nærhet, sårbarhet, ensomhet, fellesskap og kjærlighet.

Kjærlighet er utviklet for å kunne møte målgruppen der de er. Forestillingen kan spilles i blant annet auditorier, aulaer og gymsaler, og tilpasses ulike skolerom.

Produksjonen er prøvespilt på tre videregående skoler, i ulike typer rom og for publikum på opptil 270 elever. Forestillingen kan tilpasses grupper på opptil 300 elever, avhengig av rommet.

Det følger også med en lærerveiledning med oppgaver knyttet til diktene, diktanalyse og forestillingens tematikk, som lærerne kan bruke før og etter forestillingen.

Ulike kropper og perspektiver er en naturlig del av det sceniske uttrykket. Funksjonsvariasjonen gjøres ikke til forestillingens tema, men inngår som en naturlig del av mangfoldet på scenen.

Bilde av forestilling, 3 utøvere i ulike posisjoner, projeksjoner av danserne i små bobler på veggen